Dritt kaka!

I anledning ingenting fant eg og Mr.Geir ut at vi skulle ta å lage ei kake. Alt låg tilrette for at ditta her skulle gå bra, men eg såg vekk i frå ein vesentlig ting som skulle vise seg å få ufattelige konsekvensa for kaka : meg!
Eg tok på meg den enklaste jobben med å smelte sjokolade, kva kan vel egentlig gå galt her? Eg smelta den halvegs før den plutselig rotta seg sammen til ein diger seig klump – den nekta å smelte!! Skjedde der?
For å ikkje gjere sjokoladen til total unytte(!) fant vi ut at vi skulle forme den til ein diger bæsj og legge den i do. Eg måtte på det tidspunktet tisse, men fant ut at eg måtte holde meg til nåken hadde oppdaga kjempe bæsjen.
To tima seinare gjekk nåken på do. Han hadde sett mega beistet i dovannet men hadde ikkje turt å reagert på den måten han ville i tilfelle det var jenta i huset som hadde vore å født ein monster bæsj i do…jaja fina veret!

Askepott

Fødselen for 23 år siden

For 23 år siden, 18.juni, skjedde det noe – jeg dukket plutselig opp, ut av det man kanskje mest sømmende kan kalle ingensteds her og nå. Så her sitter jeg, 23 år senere. Kvinne. Voksen og greier. Rart å kalle seg selv en kvinne, det passer liksom ikke helt…
…er liksom litt utilpass når man prater om 18.juni. Hvorfor? – vet ikke helt. Men alle de andre dagene er det stas å ha bursdag, tror det er noe med dagen 18.juni er på kanskje…jeg liker det ikke når dagen kommer.
Derfor så tenkte jeg at jeg skulle flykte vekk fra folk som kunne vite at jeg hadde bursdag. Før jeg kom meg så langt ble jeg vekket av et par mannsstemmer og et kakestykke med lys, pluss et ferdig dekket frokostbord- veldig koselig! Så flyktet jeg. Mobilen var med, men på lydløst og nederst i vesken. På kvelden var det tid for hjemkomst igjen, jeg hadde invitert noen venninner på middag og kake. Jeg kan nok si allerede at jeg skal flykte neste år også, ingenting er som å henge med seg selv på bursdagen sin og synge bursdagssang om man selv vil! Hurra

Ikkje stress – joggedress!

Det er Herrens velsignelse som gir rikdom, eget strev legger ingenting til. Salomos ordspråk 10:22
Kor fantastisk ekje ditta her då? Ta deg ein dag og slapp av på. Ikkje gjer nåken ting!
Vi har en Gud som ønske å nå alle sine, egentlig skulle vi tru at Han hadde det fryktelig travelt! Men, Gud har tid, rikelig med tid for deg og meg. Han berre ønska å henge med oss.
Jesus elska å sitte i ro. Han hadde tid og ro til å sitte stille – berre ta i mot. Han måtte ikkje være den som heile tida skulle gi, yte, få til og være til nytte. En forutsetning for å ta i mot det Gud ønsker å gi oss, er å være tilstede, være nærværende. Ta å legge deg ned i ei grønn eng, la deg lede til et vatn der du kan finne kvile og få ny kraft!

Historietimen

*Fin gammeldags vakker musikk*Før i tiden ble de kvinnelige livsledsagere levert fiks ferdig til ektemannen med både husmorskole og generasjoners nedarvede kjerringråd og oppskrifter til frieren når han stod i gården. *Skrætsj lyd*- slik er det ikke lenger.
Når menn ikke vil være handy-man, og kvinner ikke vil være husmødre fører dette til episoder som ville sjokkert enhver bestemor og bestefar!
Året er 2009. Tilstandane blandt ungdommene i fedrelandet er ustabile, ungdommen vokser opp, men bare med heimekunnskapen som grunnlag… Tiden da far i huset kommer hjem fra arbeid, tar på seg “bestefartøflene”, setter seg i gyngestolen mens han røyker pipe og leser Aftenbladet er forbi. Nå er det ikke lenger en husmor i forkle som ønsker ektemannen velkommen hjem i døren mens bordet forlengst er dekket og middagen er klar, ei heller vinker hun farvel til han med et tørkle i hånden når han reiser på arbeid…Hva har skjedd?

Dette har skjedd:
Fra 1875 til 1970 var ‘husmor’ en kategori i folketellingene til Statistisk sentralbyrå. De aller fleste gifte kvinner ble plassert i denne kategorien. Flest husmødre i årene 1950 til 1970.
Bondekoner ble reknet som husmødre bare de hadde et mer “utvidet” fagfelt, de ble telt som yrkesaktive og ikke husmødre for første gang i 1970. Dermed – ikke så mange husmødre igjen.
Etter 1945 ble det flere som giftet seg, og de giftet seg i yngre alder. Disse endringene, sammen med stigende materiell levestandard, førte til sammen til den hjemmeværende husmorens korte, men heftige, glanstid i nittenfemti og – sekstiårene.
Året er som sagt blitt 2009. Tallet på kvinner som fullfører høyere utdanning faller for første gang på seks år. Likestillingssenterets leder er bekymret og sier: “Dersom dette fortsetter, vil likestillingen gå tilbake”. Det å hoppe av utdannelseskarusellen og ta valget om å bli værande hjemme, ta vare på familie, hus og hjem er noe som er blitt bekymrelsesverdig. Bekymrelsesverdig?!
Det er snakk om likestilling. Er det ikke på tide å tiltro kvinnen til å foreta egne, bevisste valg? Kanskje ikke alle bryre seg om hvem som tjener mest, eller eier den fineste tittelen, kanskje det faktisk finnes andre og viktigere ting her i verden? Ikke alle ønsker å jage etter regnbuegull og grønne skoger. Flere er hjemme, og dette er dumt – for likestillingen. Husmorstatusen har tatt en totalomvending, nå er det ikke “lov” til å være hjemme for sin famile?
Hvilke av de to følgende spørsmålene ønsker du å svare du brukte mest tid på når du er gammel og grå: familie eller karriere?
Du store min tid, jeg kjenner faktisk jeg ble helt revet med på dette innlegget her! Nå MÅ jeg legge meg! Men en liten oppsummering: bare vær den du ønsker å være. Laber konklusjon, jeg vet!

Viking-Enga

Åh ka digg altså; eg har vore på min første stadion kamp!! Sjukt bra altså! Alt låg tilrette for at ditta her skulle bli ein bra heimeseier…heilt til dei begynte å spele, til måkene begynte å flyge over stadion og enga plutselig hadde både 1 og 2 og 3 mål.
Jajaja det vart ikkje nåke seier på heimebane, men kjekt vart det jammen! Seier vart det i allefall på Aafk! Nice!