Ei lita gåte…

Ka e det som bevega seg kjempemasse, men på samme tid bevega seg utrulig lite?
Dinna gåta her e basert på ei sann historie, og reflektert utfra virkelige hendingar i eige liv, eg gjer oppmerksom på at gåta VIL ta stad i dag rundt kl 2100 og i mårå ca kl 0700, du anbefalast derfor til å halde deg innandørs. Hendinga er ikkje satt opp som ein rekonstruksjon, men vil foregå som ein virkelig hendelse…Eg gjer også oppmerksomhet på at hendinga på dei to nevnte tidspunkta vil innehalde sterke scener….(på sikt)

Ingenting er som å starte og avslutte ein dag på arbeid med ei lita treningsøkt, sant? Vi snakka sykkeltur. På veg til jobb, kveldstid, får du tid til å vakne skikkelig, reflektere over liv og lyst, høre på god musikk, smile til spreke folk, ja – lista er langt. På veg frå job, morgen, får du endelig høyre resten av songen som du begynte på før jobb, du greie ikkje å tenke, noko som resultera i at andre sansa blir sterkare, luktesansen, blir på det beste idet du passera fuglekolonien rundt vatnet, hørselen blir både dårlig og bra på samme tid; musikken blir stille, mens “kra-kra”-lyden overgår det meste av tidligare definisjonar på kva lyd måtte være. Vi snakkar Marita på veg til-og frå jobb.

Sykkelen min e eg blitt veldig gla i, og eg føla meg utrulig sporty i det eg festar lyktene, og hjelmen tilslutt blir plassert som krona på verket. Eg ser så proff ut, og er stolt over at eg brukar både lys og hjelm. Ansvarlige, voksne meg.
Men det hende i dei dagar då helsedepartementet utlys at folk oppfordrast til å ta svineinfluensavaksina, kvar til sin familie, og kvar til sin helsestasjon, at eg opplevde sjokket. Eg steig opp på sykkelen og starta å trø lett bortover vegen. Eg tenkte eg måtte gire den til ein høgre gir, ettersom eg sykla superfort! (!!!!!!!!!!!). Nope, ingen resultat, giren hadde streika, i tredje giren. I all form for positivitet overbeviste eg meg sjølv på at eg ikkje hadde peiling på sykkel, og at giren på mirakuløst vis ville begynne å virke heilt som normalt igjen. Eg tok feil. Kraftig feil.
Der sitt eg på den blå sykkelen, beina trør så fort som bare juling, bare det at eg ikkje bevega meg framover, bare litt. For å sei det sånn så leve eg på dei få nedoverbakkane og der eg har gjetteleik med meg sjølv på kortid eg trur eg kan begynne å trø igjen for å kjenne i det heile litt, bare litt, motstand, det blir somregel når eg nesten har stoppa. Eg ser heilt vill ut der eg prøva å sykkle…lettare frustrert opptil fleire gongar. OG ikkje nok med det, eg har til og med lata som om eg har hatt sykkelen i ein tyngre gir ved å bevege beina mine sakte. Ganske flink skodespelar, sjø. Vegen til og frå, blir valgt utfra kor det er flest oppoverbakkar, der ikkje melkesyra kjem forgjeves,,,
Til og frå jobb 3 gongar, resultera i heile 6 sykkelturar, jeei.
Sterkare muskalar og scener…på sikt